Med vin i fokus
Pinot Noir fra Bourgogne
En magisk vinopplevelse
Ikke mange av verdens vintyper skaper konnotasjoner, minner, opplevelser og historier som en Pinot Noir fra Bourgogne. Den følsomme, sarte, elegante og komplekse rødvinen representerer noe av det mest sagnomsuste som er plantet, høstet, lagret, flasket og skjenket i denne (vin)verden. Og med en sånn historie, slikt ansvar og slike forventninger er det en vin som enhver connoisseur bør vite litt mer om.
Selv om Pinot Noir opprinnelig stammer fra Bourgogne, så er vinen hederlig representert andre steder i Frankrike (Languedoc, Loire m.m.), men også i resten av verden. I Italia kalles den for Pinot Nero, mens vintypen heter Spätburgunder i Tyskland og Blauburgunder i Østerrike. I tillegg finner du Pinot Noir i land som USA, Argentina, Sør-Afrika, Australia, New Zealand m.m.
Den lekre og internasjonale druesorten varierer naturligvis i smak og stil (akkurat som alle andre druer) avhengig av geografi. I denne teksten nøyer vi oss med å fokusere på Burgund i Frankriket. Det skal også bemerkes at Bourgogne er nesten like kjent for deres hvitvin – som regel Chardonnay – men disse tar vi for oss ved en annen gang.
Geografi og dyrking
Bourgogne ligger i Øst-Frankrike, ca. 300 km fra Paris. Regionen starter i Dijon og strekker seg ca. 80 km sørover til Mâcon. Bourgogne-rødvin består oftest av ren Pinot Noir, men en gang iblant finner du flasker, oftest i lokal regi, som også inneholder noe Gamay-drue (normalt i Beaujolais, ca. 100 km lenger sør).
Teknisk sett er Pinot Noir-druen notorisk vanskelig å dyrke på grunn av det sarte skallet. I kalde og regnfylte år blir resultatet syrlig og skarpt, mens varme sesonger kan gi tung, fyldig og syltetøyaktig vin.
Bourgogne er et av de nordligste stedene i Europa hvor det produseres vin. Generelt er det derfor ofte kjølig her, og kombinert med en del nedbør stiller dette strenge krav til vinmarkenes plassering. En beliggenhet midt i skråninger som vender mot sørøst er optimalt. Her blir det sjeldent for kaldt eller for varmt, og vinstokkene mottar en balansert mengde regn siden vannet renner nedover. Det er stor forskjell på vinstokker som er plantet i dyp jord og dem som er plantet nærmere skråningene. Vin fra de førstnevnte plantene oppnår en dyp, kompleks stil med noter av skogbunn, kamfer og mørke bær, mens sistnevntes plassering resulterer i lettere, friskere, renere og finere vin – ofte med et høyt syreinnhold.
Appellasjoner og stil
Bourgogne-vin deles opp i fem forskjellige appellasjoner rangert (og priset) som følger: AOC, village, lieu dits, 1. cru og Grand cru.
AOC er de regionale appellasjonene og utgjør 53 % av all vin fra Bourgogne. Disse er også de billigste og omtales i dagligtale ofte som bordvin.
Det neste nivået, village (landsby på norsk), beskriver de kommunale appellasjonene (44 forskjellige kommuner), som står for 30 % av Bourgogne-vinen. På noen av village-vinene er navnet på vinmarken skrevet på etiketten. Dette betyr ofte at den aktuelle marken er noe bedre enn den øvrige kommunale vinen. Denne vinen går inn under kategorien lieu dits («stedet sier» på norsk) og henviser til den spesifikke mark i kommunen.
De to siste appellasjonene er de beste. 1. cru og Grand cru står for henholdsvis 15 % og 2 % av Bourgognes vin.
En 1. cru finner du oftest på skråningens beste beliggenhet, med mindre denne er opptatt av en Grand-cru. Denne typen vin kan lagres i minst fem år, og det er en rød tråd mellom pris og kvalitet. Grand cru er best of the best, selv om det ikke er sikkert at det står «Grand cru» på flasken.
Selv om det ikke er noen garanti for at høy pris er lik med høy kvalitet, så reflekterer prisnivået til både 1. cru og Grand cru som oftest hva som er i flasken.
Rød Bourgogne kommer i mange stilarter. Selv om de fleste forbinder dem med lett og feminin vin, så finnes de også i dypere og mer komplekse, maskuline utgaver. Felles for det aller meste av kvalitetsvinen fra Bourgogne er at de kjennetegnes av eleganse, finesse og en fløyelsaktig fruktighet med noter fra jordbær, bringebær og skogbunn. Et annet klassisk karaktertrekk til Pinot Noir er at den er fattig på tanniner (garvesyre), men rik på syre. Dette bidrar til den myke og friske stilen, og dersom du finner den riktige flasken venter det deg en av de reneste, mest elegante vinopplevelse du kan tenke deg.
Lagring og mat
I Bourgogne har de også evnen til å bruke den riktige mengde fatlagring, typisk 18 måneder på nye eiketønner. Dette gir vinen et streif av vanilje, men uten å overdøve de øvrige egenskapene. Av denne grunn kan du trygt nyte noe yngre Bourgogne-rødvin enn hva tilfellet er med vin fra eksempelvis Barolo eller Bordeaux.
Du finner flere tilfeller av 1. cru- og Grand cru-vin som kan lagres i 5-10 år (eller mer) uten at vinens ungdommelige friskhet forsvinner. Men dette avhenger i stor grad av årgangen, og du betaler naturligvis deretter.
Det er hovedsakelig to elementer som passer glimrende med burgundisk Pinot Noir: fugl og sopp. Fugl kommer som kjent i flere former, men en ovnsgrillet kylling eller klassikeren coq au vin (som også inneholder sopp) er opplagte ledsagere til en Pinot Noir. Vi kan også nevne retter som kanin, foie gras, lever og boeuf bourguignon. På grunn av vinens letthet kan du også servere Pinot Noir sammen med fisk, hvis du foretrekker det røde fremfor det hvite.
Vive la France!