Med vin i fokus
La det være bobler
Bobler til nyttår
Nyttårsaften nærmer seg, og derfor handler det om å ha kontroll på boblene før årets siste (og for mange største) fest. Årets siste dag, kveld og natt er uunngåelig knyttet til bobler i en eller annen variant, og derfor ser vi på forskjellene mellom de ulike typene mousserende viner, samt hvilken type mat de passer til.
De ulike boblene
Mange forbinder nyttårsaften med champagne, og det gir også mening å feire de største øyeblikkene med de største og mest eksklusive boblene av dem alle. Men det er viktig å understreke at det også finnes andre typer bobler enn champagne, og at det i visse tilfeller kan være mer fornuftig å velge disse litt mindre kjente og mindre eksklusive mousserende vinene, avhengig av konteksten.
Nyttårsaften er for mange synonymt med champagne, og det er absolutt en festlig måte å avslutte/begynne året på. Man bør imidlertid være oppmerksom på at champagne kommer i mange varianter, og hver variant passer til forskjellige formål. Det mest påfallende eksempelet er for eksempel når en tørr champagne serveres med søte retter. Det er rett og slett synd for den friske, elegante og tørre drikken, og den vil fremstå som sur og bitter i kontrast til de søte rettene.
Extra dry er ironisk nok søtere enn den er tørr, men ligger omtrent på midten av skalaen, og kan derfor være en fornuftig velkomstdrink.
Wineandbarrels
Få kontroll på tørrhetsnivåene i champagne
For å unngå en mismatch mellom champagnen og maten, er det fordelaktig å ha kontroll på de forskjellige tørrhetsnivåene i champagne (og for crémant og cava). Brut nature er den tørreste formen for champagne som finnes, og den er virkelig knastørr. En slik variant passer godt med et sprøtt og salt motspill, for eksempel i form av salte snacks som chips, nøtter eller oliven. Extra brut er fortsatt på den veldig tørre siden, men er mer balansert og har fortsatt god dybde, og kan derfor med fordel brukes til mer fyldige og komplekse retter, som for eksempel raskt stekte kamskjell eller en lakse- og tonfisktartar. Brut er den mest utbredte typen champagne og trenger derfor ikke en matkompanjong. Den står perfekt alene eller sammen med lette snacks, men den kan også fint kombineres med fersk fisk og skalldyr.
Extra dry er ironisk nok søtere enn den er tørr, men ligger omtrent på midten av skalaen, og kan derfor være en fornuftig velkomstdrink for de som synes mer konvensjonell champagne er for tørr. Med en sec beveger vi oss over i den søtere kategorien, og her kreves enten en søt tann eller den tidligere nevnte kransekagen. De siste to variantene er demi-sec og doux, og de inneholder en god del restsukker, men de forekommer svært sjelden. Blir man presentert for en slik flaske, er det bare å ta fram friske bær eller en annen lett og søt dessert.
Crémant, Cava, Prosecco
Crémant ligner på mange måter champagne og lages både på de samme druene (Pinot noir, Pinot meunier og Chardonnay) og ved samme metode. Forskjellen er bare at en crémant ikke kommer fra Champagne-regionen, men kan derimot komme fra resten av Frankrike, som for eksempel Bourgogne, Loire eller Alsace. Smaksmessig kan man også skille mellom de forskjellige tørrhetsgradene, akkurat som med champagne, men generelt sett er crémant mykere, mer avrundet og, nesten som om det var bevisst, mer kremet i smaken. Overordnet sett får man også mye valuta for pengene med crémant, så hvis budsjettet ikke helt strekker til champagne, er dette et utmerket alternativ.
Cava er Spanias svar på bobler og kommer stort sett alltid fra Catalonia, laget på druene Parellada, Xarello og Macabeo. Cava er ofte litt grovere og mindre elegant i stilen enn for eksempel champagne, men til gjengjeld får man mye for langt færre penger. Cava finnes også i forskjellige sødme- og tørrhetsgrader, på samme måte som champagne, og om sommeren er en frisk roséutgave et opplagt valg.
Prosecco kommer fra Veneto i Nord-Italia og vil nok få de fleste til å tenke på en Aperol Spritz, som er en klassisk velkomstdrink, spesielt om sommeren. Isolert sett er prosecco mykere, mer skummende og litt søtere i smaken enn champagne, crémant og cava, og på grunn av den sødmefulle smaken av fersken og mandel, passer den godt som blanding i drinker eller til folk med en litt søtere smak. Det er for øvrig verdt å merke seg at hvis det står "extra dry" på en flaske prosecco, betyr det ikke at den er knastørr, men det er bare italienernes måte å si at den i hvert fall ikke er sukkersøt.
Moscato (eller Moscato d'Asti) er en av de søteste formene for mousserende viner på markedet og har sjelden en alkoholprosent på mer enn 7%. For mange er det en opplagt aperitiff om sommeren eller til å helle over en sorbet.
Wineandbarrels
Nyttårsaften er lik champagne
For veldig mange mennesker er nyttårsaften lik champagne og østers, og champagne og kransekake, men det er dessverre ikke alltid den beste kombinasjonen. På grunn av østersens intense smak av havsalt vil den nesten alltid overdøve champagnen og etterlate munnen med en metallisk ettersmak. Det kan hjelpe å drukne østersen i sitron, men da vil mye av østersens naturlige smak gå tapt. Hvis man insisterer på østers til nyttårsaften, er tørr sherry faktisk et bedre valg, noe du kan lese mer om her.
Når det gjelder kransekake ved midnatt, kan champagne absolutt gå bra, men unngå de tørre variantene. Vi bør i det minste ha en sec eller demi-sec, og i siste ende kan det kanskje likevel være bedre med prosecco eller moscato d'Asti.
Glass er selvfølgelig også en viktig komponent, og her bruker de fleste et typisk tulipanformet champagneglass. Dette gir også god mening, når man tenker på at glassets smale åpning er laget for å holde boblene inne. Når det er sagt, kan det faktisk også fungere med glass med en bredere overflate, der åpningen smalner inn på toppen. Ideen her er at den bredere overflaten lettere kan frigjøre de forskjellige aromaene i boblene, og dermed gjør det til en mer sanselig opplevelse.
Skål og god jul og godt nyttår!